2023 var et år som ble utfordrende for meg på flere måter. Jeg har neppe aldri arbeidet mer i hele mitt liv. Kvaliteten på arbeidet har dog vært lav. Jeg fikk lungebetennelse i august, og har faktisk slitt med pusten siden. Alt dette tror jeg skyldes overarbeid, og kanskje nettopp det er medvirkende til den svake avkastningen jeg og har oppnådd også?

Spareraten endte like under 50 % og jeg gav ca. 5 % til filantropiske prosjekter. Dette er faktisk knallsterkt tatt i betraktning at rentekostnadene mine har doblet seg i forhold til 2022. Spareraten var likevel under målet på 52,5 %, men tatt i betraktning tingenes tilstand, tenker jeg dette er ståkarakter!

Jeg har oppnådd en god vekst over mange år. Som uttrykt tidligere, betrakter jeg ikke boligen man bor i som en del av en portefølje som gir en frihet. Man må åpenbart bo, men det er en fordring, ikke en aktiva. Jeg presenterer derfor min samlede portefølje fratrukket bolig og gjeld.

Grafen viser eiendeler fratrukket gjeld og bolig. 2015 var året jeg bestemte meg for å søke økonomisk uavhengighet innen 2033. Fallet på senhøsten 2020 skyldes låneopptak i forbindelse med kjøp av større bolig.

Børsåret

Jeg var nokså overbevist om at børsåret 2023 ville bli minst like ille som 2022. Slik ble det ikke! Ikke minst takket være «the magnificent seven»; Amazon, Apple, Google, Meta, Microsoft, Nvidia og Tesla. Disse bubblecap aksjene trosset økende renter og dro indeksen opp, primært på AI-hypen.

S&P-500 indeksens equal weight versjon (RSP) var ned ca 4 % så sent som 1.november, men rykket kraftig opp fra den datoen av, ikke minst etter FED sin siste dot-plot-revisjon 13 desember som predikerte fire rentekutt for 2024!

Jeg tok kraftig feil angående 2023, noe jeg betaler for med svak avkastning. Tallene er som følger:

 I årSiste 3 årSiste 5 år
Nordnet porteføljen (NOK)5,0 %14,0 % 86,0 %
eToro (USD)3,0 %42,3 %318,0 %
Dette er de to finansielle porteføljene jeg besitter utover crypto som er behandlet senere.

Hva gikk galt?

Sannheten er at jeg ikke har noen god forklaring på hvorfor jeg tok så grundig feil. Jeg var mektig overbevist om at vi var på vei inn i en resesjon. Jeg så mørke skyer i horisonten, noe som faktisk har spilt seg ut. Middelklassen i Vesten er ikke finansielt sterkere nå enn den var i 2022. Inflasjonen har redusert kjøpekraften sammen med de stigende rentene. Dog har dette tydeligvis mindre å si for kapitalmarkedet enn jeg hadde forventet.

Samtidig har pengemengden faktisk kontrahert. Ser man på FED sin balanse og pengemengden M2, så fortelles den samme historien. Det har vært stram pengepolitikk. Unntaket var når småbankene gikk på durasjonssmell i mars, da blant annet Sillicon Valley Bank måtte reddes av FED.

Vi har også hatt en kraftig invertert rentekurve mesteparten av året. Den mest treffsikre resesjonsindikatoren har blinket rødt, men enn så lenge, så har markedet toget videre oppover!

Hva skjer så i 2024?

Jeg klarer ikke komme med en fornuftig spådom etter å ha tatt så grundig feil i 2023, særlig tatt i betraktning at jeg ikke riktig forstår hva feilen har vært. Det er mulig jeg har vært tidlig ute, og at fallet bare lar vente på seg.

Det er også mulig at markedet tolker den finansielle situasjonen i USA som så prekær, at markedet rett og slett har satt FED og myndighetene i et hjørne. Denne teorien er litt omfattende, så la meg utbrodere.

Åpenbart har inflasjonen vært på et ikke-bærekraftig nivå. Dette kan potensielt vippe systemet ut i uorden, noe de planøkonomiske byråkratene selvsagt ønsker å unngå. På den annen side, er de helt avhengig av inflasjon! De trenger den for å øke skatteinntektene og dernest minske gjelden. I skrivende stund er statsgjelden til USA på 120 % av BNP. Ved å inflatere økonomien øker BNP, og det vil da bli enklere å administrere gjelden.

Rentekostnadene forbundet med den offentlige gjelden har dog blitt en byrde som neppe er neglisjerbart veldig mye lengre. Jeg trodde opprinnelig at de derfor ønsket en midlertidig resesjon, rett og slett som en unnskyldning for å kutte renta. Det er mulig de isteden vil senke renta uten å skape en resesjon først. Det er i alle fall det jeg tok med meg fra den reviderte rentebanen presentert av FED den 13. desember.

Altså er det mulig at markedet tolker Jerome Powel dit hen at han har kjørt en bløff. Hans kvantitative styrkning og rentehevelse var et spill for å dulte folket til å forbruke mindre og således bidra til redusert inflasjon. Markedet har tydeligvis «call’et» bløffen, og FED må nå kaste kortene å senke renta selv om det betyr at inflasjonen vil komme tilbake i 2024 eller 2025. Staten kan ikke håndtere de høye rentene, og staten trenger inflasjon. Bare ikke så høy inflasjon at narrativet om den allmektige stat og den feilfrie sentralbank svinner hen!

Jeg holder altså en knapp på lavere renter og overoppheting fremfor resesjon, men min overbevisning her er slett ikke overveldende. Jeg utelukker ikke resesjon i 2024!

Cryptomarkedet

Intet marked er mer sensitivt for ekspanderende pengepolitikk enn cryptomarkedet. Vi så det i 2022 da pengetrykkingen ble reversert og rentene begynte å gå opp. I 2023 har crypto i stor grad fulgt NASDAQ. Unntaket er tumultene under den gryende småbank-krasa i USA på våren. Da steg faktisk Bitcoin, noe som bidro til å bekrefte min tanke om at Bitcoin faktisk er en hedge mot fiat- og bankkollaps.

Bitcoin er opp over 150 % i 2023. Ethereum er opp over 90 % og Solana er opp 930 %. Det har vært en vill utvikling, og om fire-års-sykelen spiller seg ut som tidligere, så har vi bare sett begynnelsen!

Jeg poster ikke avkastningen min i crypto. Delvis fordi jeg ikke har komplett oversikt før skatten skal beregnes, men og for å bevare en viss diskresjon. Jeg kan dog avsløre at avkastningen er god.

Cryptomarkedets fire-års-sykel

Jeg har ofte oppdatert mine lesere vedrørende Bitcoin sin fire-års-sykel. Grafen under er som den pleier å være. Hver sykel starter når Bitcoin sin «mining» halvering inntreffer. Da reduseres tilbudet av nye Bitcoin i markedet med 50 %, noe som i teorien fører til at etterspørselen drar kursen opp. Jeg har presentert tallene slik at hver sykel starter på 100 poeng. X-aksen er antall dager siden halveringstidspunktet. Prosentvis endring drar så grafen opp og ned i et mønster som jeg mener er nokså repetitivt i hver fire års periode.

Du kan se at de fire sykelene har fire topper som for hver sykel drar seg noe lengre ut i tid. Tilsvarende drar også de fire bunnene seg noe lengre ut i tid. Det er også nokså enkelt å legge merke til at hver sykel fører til både mindre oppgang, nedgang og volatilitet. Nettopp hva man ønsker å se hos en aktiva som utfordrer pengesystemet!

Jeg liker også å presentere Bitcoin grafen fra bunn til bunn i hver fire-års-sykel.

Som du kan se, så er det intet nytt under solen i dagens Bitcoin kurs. Bitcoin gjør den pleier! Stiger mot ny all-time-high med forventet toppnotering om 600 til 700 dager. I mellomtiden kan jeg garantere volatilitet. Jeg garanterer for øvrig slett ikke noe annet enn det!

Alt-coin markedet

Jeg skrev et lengre innlegg om alt-coin markedet på X for kort tid siden. Kortversjonen er at jeg forventer at øvrige crypto aktiva vil stige mer enn Bitcoin resten av denne oppgangssykelen. Årsaken er at det er slik det pleier å være. En kort forklaring er gitt under grafen.

Den Oransje grafen er BTC nominert i USD, den grønne er BTC-dominansen i prosent av total crypto marketcap. De hvite vertikale strekene peker på laveste BTC kurs innenfor hver 4-års-sykel. BTC dominansen stiger så i en trend som så brytes rett etter BTC dominansen når sykelens topp (rød pil). Deretter faller BTC dominansen samtidig som nye ATH settes i BTC. Dette er alt-coin-season, for her stiger andre crypto aktiva raskere enn BTC.

Foruten å holde Bitcoin langsiktig, trader jeg alt-coins ved hjelp av mine crypto-botter. 2024 blir et ekstremt spennende år for disse, for 2024 er fire år etter 2020, og åtte år etter 2016. Dette er år hvor alt-coin-season typisk har slått til. Hvis det inntreffer denne gangen også, så bør jeg være velsituert for å kapitalisere på dette!

Liten personlig refleksjon

Jeg har skiftet tankesett på en del ting de seneste årene. Velferdsstaten er noe jeg nå betrakter som destruktivt, og jeg skrev en nokså god forklaring på dette tidligere i år. Av dette følger det da at personlig ansvar må bli betydelig viktigere. Som Nordmann forventer jeg selvsagt ingen endring på dette punktet med det første. Nordmenn flest har ingen ambisjoner om å ta ansvar fra staten, snarere tvert imot!

For at jeg skal vokse som individ, velger jeg derfor å late som om vi ikke har all verdens velferdstilbud. Jeg vil betrakte meg selv som et suverent individ, en patriark i et kommende familiedynasti. Dette er praktisk, for jeg tror ikke velferdsstaten vil overleve meg selv! Det ligger i kortene at den sosialdemokratiske tidsalder er på hell. Individets tidsalder er under unnfangelse. Spørsmålet er om den tidsalderen aborteres eller bæres frem?

Blir det abort, så er det naturlig å anta at dagens totalitære krefter vil fortsette å vokse. Det vil si mer sensur, mer skatt, mer tvang, mer klimahysteri, flere «pandemier» med påfølgende «vaksiner» etc. Jeg tror dog statsbobla har sprukket, men at det fortsatt «danses på dekk». Jeg tror det er stadig færre som tror på det statlige narrativet om klimakatastrofe, velferd, trygge og effektive Covid-vaksiner og globalt samarbeid. Denne spådommen er selvsagt både kontrær og langsiktig. Jeg forventer gradvis endring på dette punktet over to ti-år.

Uavhengig om jeg har rett eller ei, så vil jeg fokusere på meg selv og min omgangskrets. Jeg vil være tro mot min samvittighet og Gud. Jeg vil strekke meg etter stjernene, fremfor å jakte økonomisk frihet alene!

Dette er ingen liten endring! Mitt opprinnelige mål om økonomisk frihet innen år 2033 opprettholdes som et delmål, men jeg strekker målet inn i evigheten med kommende generasjoner fremfor kun å fokusere på meg og mitt. Min tidspreferanse har ekspandert forbi eget liv, til og med forbi mine barns liv!

Jeg ønsker ikke noe statlig oljefond. Jeg ønsker meg en stat bestående av suverene individer med hvert sitt dynastiske frihetsfond! Det er dette jeg vil strekke meg etter, selv om jeg er en simpel ingeniør uten andre monetære verdier enn de jeg har skapt via fast ansettelse.

Ved å endre tankesett, forventer jeg eventyr og fremgang! Ved å betrakte meg selv som Guds barn fremfor statens barn, forventer jeg det samme. Hvordan en ser på seg selv reflekterer både hvem man er, og hvem man blir. Refleksivitet er kraftfullt, og tro kan definitivt flytte fjell!

Takk for at du leste, og et velsignet nyttår ønskes deg og dine!