Mange har som meg etter hvert begynt å få en anselig sum crypto-valuta som følge av den enorme oppgangen vi har sett etter Bitcoin halveringen 11 mai 2020. Selv har jeg stort sett akkumulert crypto vha. PoW-mining (utvinning av crypto-valuta vha. kraftige datamaskiner). Det er neppe for alle å utvinne dette, men crypto tror jeg oppriktig alle bør eie. Det er så enorme muligheter innen den sfæren, og noen av disse jeg vil presentere i det følgende.
Vær obs på at samtlige lenker i teksten er affiliate lenker. Jeg skriver kun om tjenester jeg selv benytter og er fornøyd med.
Få renter på crypto-valutaen din
Det er flere måter man kan få renter på crypto-valutaen sin. Den enkleste er ved å benytte en sentralisert tjeneste som BlockFI, Celsius eller Crypto.com. Disse tjenestene lar seg best beskrive som en bank. De tilbyr ulike finansielle tjenester, både kjøp og salg, lån og ulike betalingsløsninger.
BlockFI
BlockFI tilbyr rente på innskudd av følgende crypto aktiva:
| Aktiva: | Rente: | Forklaring: |
| Bitcoin | 5,0 % | |
| Ethereum | 4,5 % | |
| Litecoin | 5,5 % | |
| Chainlink | 4,5 % | |
| PAX Gold | 4,0 % | Stable coin med 1 ounce gull som underliggende |
| Tether | 9,3 % | Stable coin med 1 USD som underliggende (vært noe støy rundt denne) |
| USDC | 8,6 % | Stable coin med 1 USD som underliggende utstedt av CIRCLE og regulert i USA |
| Binance USD | 8,6 % | Stable coin med 1 USD som underliggende utstedt av Binance |
| PAX | 8,6 % | Stable coin med 1 USD som underliggende |
| GUSD | 8,6 % | Stable coin med 1 USD som underliggende |
Umiddelbart kan man tenke at dette er juks. Når sist så man slike renter noe sted? Dog er det mest sannsynlig ikke tilfelle. BlockFI låner bort din crypto-valuta til store institusjoner som trenger disse for blant annet shorting, marginhandel mm. Strukturen i BlockFI er også slik at man som innehaver av crypto-aktiva står forrest i køen dersom store tap skulle inntreffe.
BlockFI tilbyr også lån til kundene sine med crypto-valuta som sikkerhet (pant). Visstnok er det populært å ta opp slike lån fremfor å selge crypto-valutaen. Da kan man utsette skatt på crypto-gevinsten, og isteden betale litt renter og avdrag til BlockFI. Det er for øvrig en strategi jeg selv absolutt ikke vil anbefale grunnet muligheten for «margin call» ved ekstrem markedsvolatilitet (noe som ikke er veldig sjeldent forekommende i crypto-markedet).
Du kan også kjøpe og selge crypto, samt handle direkte i plattformen. Det er ingen egen «utility token» knyttet til BlockFI, noe jeg må innrømme jeg syntes er veldig allright. De øvrige sentraliserte crypto-bankene har det, noe som er litt slitsomt, men som også gir noen fordeler.
Plattformen sikrer crypto-aktivaene på Gemini og har også Wiklevoss tvillingene inne som investorer sammen med Bitcoin entusiast og podcast vert Anthony Pompliano som også sitter i styret.
Eventuelt kan du fylle inn referansekode: 2ec2a79d
Celsius
Celsius har mange likhetstrekk med BlockFI, men også noen store forskjeller. Viktigst av alt, de har langt flere crypto-aktiva tilgjengelig med rente og også noe høyere rente enn BlockFI. Ulempen er at du trenger en nokså høy andel Celsius-tokens for å få tilgang til de beste rentene, og du må kjøpe crypto-valutaene med bank eller kredittkort (ikke mulig å trade direkte i appen). Selv har jeg handlet de crypto-valutaene jeg trenger på Bittrex eller Binance, og deretter overført dem til Celsius.
Det er en enorm liste over crypto-aktiva med rente hos Celsius. Selv benytter jeg tjenesten for min eksponering mot Polygon, Uniswap, PAX Gold og Celsius.
Eventuelt kan du fylle inn referansekode: 1961163205
Crypto.com
Crypto.com tilbyr også rente på en hel del crypto-aktiva, kjøp og salg samt trading. Jeg holder blant annet CRO (Crypto.com coin), Mana og Enjin på plattformen i tillegg til Bitcoin og stablecoins. Hovedårsaken til at jeg har konto på Crypto.com er fordi de tilbyr et utrolig kult metall VISA-kort med cashback i crypto samt gratis Spotify. Hvis man «staker» 4000 dollar i CRO (Crypto.com coin), så får man 3 % cashback på alt man handler samt gratis Netflix i tillegg. Se tabellen nedenfor for detaljer.
Selv har jeg skaffet meg et Royal Indigo VISA kort, og får da tilbakebetalt kostnader knyttet til Spotify og Netflix, samt at jeg mottar 10 % rente på allokert CRO «stake» og mottar 3 % cashback ved handel.
Helt konkret så er dette et debet kort knyttet opp mot en euro-konto i Crypto.com appen. Man kan enkelt «overføre» Bitcoin (og LTC, ETH, TUSD, EOS og XLM) til VISA-kontoen, dog blir beløpet konvertert til euro da det ankommer kontoen.
For meg er dette svært lukrativt. Jeg har opparbeidet meg en anselig sum crypto som jeg etterhvert ønsker å redusere (det har faktisk blitt ca 18 % av porteføljen min totalt). Det er langt billigere å bruke disse pengene via dette VISA-kortet enn å tumle med uttak til gammeldags bankkonto (med gebyrer og KYC prosesser). Det er dessuten artig å få cashback i crypto for kjøp av melk og brød i tillegg til gratis Netflix og Spotify.
Eventuelt kan du fylle inn referansekode: 3m7unpf57k
Proof of stake
Den mest kjente formen for utvinning av crypto valuta er proof of work. Det er dette man normalt omtaler som mining, og prosessen krever som kjent enorme mengder datakraft og energi. En annen, langt mindre energikrevende konsensusalgoritme er proof of stake.
Uten å gå for dypt inn på det tekniske, så er proof of stake en metode å sikre blokk-kjeden der kapital allokeres en node (eller en wallet) og således tas «pant» i av konsensusalgoritmen til blokk-kjeden. Det er ulike regler for ulike crypto-prosjekter, men ofte så straffes juks og nedetid ved at man mister noe av den allokerte kapitalen. Ved konsistent oppetid og ærlig adferd belønnes «stake-holderen» med renter. Selv opererer jeg ingen node, men jeg allokerer crypto til andre noder – og da primært via Binance.
Binance er uten tvil verdens største crypto børs målt i transaksjoner. Ikke bare har de ekstremt lav kurtasje, de har også mange finansielle produkter, samt noder for «staking» av ulike crypto aktiva. Fordelen med «staking» relativt til sentraliserte banker (som de nevnt over), er at prosessen ikke involverer tredjepartsrisiko.
Selv har jeg staket følgende crypto-aktiva på Binance, og mottar god rente også der. Hvis du ikke allerede har en Binance-konto, må du gjerne opprette en ut fra denne lenken.
DeFi
I tillegg til sentraliserte aktører som BlockFI, Celsius og Crypto.com og de mange Proof of Stake aktivaene der ute, har man også mulighet til å tjene renter – eller kanskje det blir mer kurtasje, ved å tilby likviditet til desentraliserte tjenester. Det er noe jeg i liten grad har studert, mest fordi mange av disse tjenestene går på Ethereum blokk-kjeden, og der er dessverre kapasiteten nokså sprengt. Resultatet er at transaksjoner i DeFi apper koster ubrukelig mye. Den gode nyheten er at Ethereum 2 (som blir Proof of Stake) trolig lanseres en gang til vinteren. Når det skjer, vil DeFi potensielt kunne eksplodere i størrelse.
DeFi kan ende opp med å bli crypto sin «killer-app», men jeg vil hevde barrieren med dagens transaksjonskostnader blir altfor høy. Selv ønsker jeg ikke å overføre ekstremt store summer til desentraliserte tjenester, og hvis summene blir små, så kommer det ikke frem noen ting (alt blir kurtasje). Dog vil dette endre seg radikalt med Proof of Stake blokk-kjeder, noe som potensielt kan slå uheldig ut for både børser og banker på sikt.
Min crypto strategi overordnet
Avslutningsvis vil jeg si at min strategi hele tiden har vært å utvinne crypto-aktiva via Proof of Work maskinene mine for deretter å overføre crypto aktivaene til overnevnte tjenester. Jeg holder de crypto-aktivaene jeg har tro på, og forsøker å trade de basert på algoritmene jeg utviklet i forbindelse med eToro-fondet mitt. Jeg har nå tatt ut all investert kapital, og sitter altså kun igjen med gevinst.
Det er dessuten viktig for meg å nevne at dette markedet er ekstremt risikofylt. Volatiliteten er åpenbart enorm, men risiko er ikke bare volatilitet. Risiko er faren for å tape verdi permanent. Jeg vil hevde den faren er undervurdert av mange crypto-proponenter både på Twitter og YouTube. Vær forsiktig der ute – og for all del, ikke risiker mer enn du er villig til å tape. Bitcoin har falt over 80 % flere ganger historisk og mange crypto prosjekter har blitt nærmest verdiløse, børser har gått overende og folk har mistet private keys.
Når det er sagt, så finner jeg sfæren svært stimulerende. De som hevder dette er tulipaner har neppe satt seg dypt inn i crypto (eller tulipaner). Jeg tror dette er fremtiden, men om dagens blokk-kjeder vil ende opp på den teknologiske skraphaugen eller som fremtidens dominerende verdi-protokoll, gjenstår selvsagt å se. Uansett ønsker jeg dere lykke til med investeringene deres!
Hvordan er bruk av crypto.com kortet i Norge med tanke på skatt? Blir kontoen automatisk innrapportert til skatteetaten? Jeg regner jo med at skatteetaten har metoder for å fange opp bruken av slike kort i Norge, ellers ville det vært en måte å bruke cryptogevinst skattefritt, og det liker de jo svært dårlig…
Du må rapportere skatten selv.
Jeg brukte ikke Crypto.com i fjor, men jeg brukte BlockFI, Bittrex og Coinbase. Rapporterte så skatten vha. kryptosekken.no. De støtter veldig mye greier (inkl. Crypto.com og Celsius).
Opplegget da er at man laster opp CSVer eventuelt knytter APIer til kryptosekken som så beregner skatt og produserer et vedlegg som skatteetaten blir fornøyd med. Det blir jo fort mange transaksjoner, så den metoden er å foretrekke.
Når det er sag betaler jeg ikke melk og brød med crypto direkte. Jeg konverterer crypto til euro når jeg fyller på kortet. Sånn sett blir ikke kjøp av en is på Seven Eleven en finansgevinst (som ville vært tilfelle om du betalte med crypto direkte).
Hei, bra artikkel. Jeg følger en del med på utviklingen i Ethereum, og har noen kommentarer. Det som ofte omtales som Ethereum 2 er i praksis en rekke oppgraderinger av blokkjeden med 2 hovedformål: Proof of stake og sharding.
Det første målet er å konvertere fra Proof of work til Proof of stake, som vil skje i løpet av vinteren. Dette vil føre til en redusering av energiforbruket med over 99.95%, noe som vil gjøre blokkjeden langt mer miljøvennlig (kilde: https://blog.ethereum.org/2021/05/18/country-power-no-more/). I tillegg vil Proof of stake føre til en redusering av issuance per blokk med 8 ganger, som dermed gir mye lavere inflasjon.
Det andre målet er sharding, som kommer tidligst i løpet av neste år. Sharding går ut på å øke kapasiteten til blokkjeden ved å ha flere parallelle kjeder samtidig. I første omgang vil det være 64 kjeder, men dette kan økes ved senere oppgraderinger.
Merk at Proof of stake i seg selv ikke vil gi lavere kostnader for å bruke Ethereum. Derimot vil vi kunne forvente lavere kostnader på kort sikt som følge av såkalte nivå 2-løsninger (layer 2 eller L2). En L2-løsning kan tenkes på som en blokkjede som henter sikkerheten sin fra Ethereum, men som tilbyr mye billigere transaksjoner. Eksempler på L2-løsninger som kan brukes allerede nå er Loopring og zk-sync, og i løpet av de neste månedene blir det lansert flere, bl.a. Optimism, Arbitrum, og Starkware.
Slike L2-løsninger vil gi oss ca. 3000 transaksjoner per sekund (TPS) på kort sikt (til sammenlikning er det ca. 15 TPS på Ethereum uten bruk av L2-løsninger). På langt sikt vil sharding i kombinasjon med L2-løsninger gi en potensiell ytelse på 100 000 TPS.
Se her for mer detaljer:
https://vitalik.ca/general/2021/01/05/rollup.html
https://ethereum-magicians.org/t/a-rollup-centric-ethereum-roadmap/4698)
Hei, og takk for kommentar.
Jeg finner det svært spennende alt som skjer i Ethereum, men jeg følger ikke dev-teamet tett og har ikke den type detaljkunnskap som du presenterer i din kommentar. Jeg har fått med meg proof of stake og layer 2 chains, men kun overfladisk. Takk igjen for info og linker.
Hei!
Har du noen erfaringer med tail risk ETF-er slik som Amplify sin SWAN eller Cambria sin TAIL?
Innleggene dine har hjulpet meg mye på reisen, og jeg håper du fortsetter å skrive (du nevnte tidligere at du vurderte å slutte å skrive vanlige blogginnlegg). Spesielt innlegget om diversifisering har påvirket meg mye. Har du vurdert å skrive et innlegg om long volatility?
Hei Astrid!
Hyggelig å høre at innleggene har brakt verdi til deg. Jeg har ikke gitt opp å skrive, men erkjenner at det er lenge siden sist. Det kommer mer, men kanskje ikke med det første.
Long volatility via ETFer er noe jeg ikke har vært begeistret for. Jeg syntes de blør for fort, og rebalansering via Nordnet koster for mye i kurtasje. Jeg har sansen for en strategi der man rebalanserer nokså likt mellom følgene aktivaklasser;
1. Aksjer og aksjefond (for vekstperioder)
2. Gull og fiat alternativer (for å beskytte seg mot monetær devaluering)
3. Råvarer og råvareaksjer (som inflasjonshedge)
4. Lange renter (for å beskytte seg mot deflasjonssjokk da renta alltid settes ned dersom så inntreffer) – jeg har null her selv ettersom myndighetene har ødelagt markedet med pengetrykkinga.
5. Long volatility (for å beskytte seg mot halerissiko på begge sider av normalfordelingen)
Problemet er å få til nr. 3 og 5. Spesielt long volatility (som du også spør om), finner jeg vrient å implementere. Selv har jeg kjøpt følgende long volatility aktiva:
Virtu Financial (en aksje og et selskap som handler i high frequency markedet – og tjener mer når volatiliteten øker)
Flow Traders (samme som Virtu)
Man AHL Trend Alternative DNY H EUR Acc (Hedgefond som typisk gjør det godt når markedet går surt)
Opsjoner (jeg er ikke flink til dette og har forsvinnende lite opsjoner i Saxo bank)
Egne shorter via Nordnet sine mini-futures (dette er også vanskelig)
Slik jeg leser situasjonen nå, så er det kun pengetrykking og maks risk som gjelder… Det er massiv “moral hazard”, pervers risikotaging og ingen voksne ved roret. Myndighetene i USA har økt gjelda fra 30 % av GDP til nå like under 130 % siden 1970. Svært mange land har gjeld til over 100 % av GDP. Dette er ikke bærekraftig – og det er jo rart at det snakkes så lite om. For å beskytte seg mot dette, så tror jeg både crypto og gull kan tjene som hedger. Selv har jeg ca. 24 % gulleksponering.
Intensjonen er som sagt å skrive mer. Det hjelper å få hyggelige kommentarer og spørsmål, så får vi se om det kommer et innlegg om dette etterhvert 🙂