Salg av energitid

Vi har alle en begrenset mengde energitid. Den varierer med humøret, helsen, alderen, været, hva du hadde til lunsj, hvor mye vin du drakk kvelden før osv. Det viktigste er trolig helse og humør, noe jeg tror de fleste som har hatt en influensa eller gjennomgått en vanskelig tid i livet raskt vil nikke anerkjennende til.

Fakta er at vi selger brorparten av energitiden vår for penger. Tenk bare på hvor mye mer energi du har på ferie enn etter en lang dag på jobben. Tidsmessig tilbringer vi kun 1/3 av hverdagen på jobb, 1/3 til øvrige aktiviteter og 1/3 sovende i senga.  Energitidsmessig derimot konsumerer jobben langt mer enn 1/3. Faktisk så mye at den jevne nordmann typisk foretrekker passiv underholdning fremfor aktiv deltakelse i sunne oppbyggelige aktiviteter. For å presisere hva jeg mener med passive aktiviteter kan det nevnes; TV titting, dataspill, spising, se på andre uføre aktiviteter, shoppe osv. I motsatt ende av skalaen har vi; deltakelse i idrett, selvstudium, skriving, lære noe nytt, spille piano, filosofere og investere. Begge fløyene av aktiv og passiv aktivitet kunne selvsagt fått øvrige tilføyelser. Det viktigste er å etablere distinksjonen og presisere at svært mange velger passive fremfor aktive aktiviteter etter jobb, selv om alle verdsetter de aktive fremfor de passive. Poenget med å nevne dette er å få frem at lønnet arbeid faktisk tar langt mer energi enn vi kanskje er klar over. Jeg tror de fleste ønsker å gjøre langt mer enn det dem gjør på fritiden, men de lar være fordi den tiden av døgnet de har energi er bundet opp i lønnet arbeid. Energitiden er over, gjenstående er bare tiden.

Skal vi selge energitid bør vi derfor være svært opptatt av at vi får best mulig betalt for den. Dette er tid som i utgangspunktet kunne gjort oss til en gründer, filosof, idrettsstjerne eller forfatter. Felles for mange av historiens store personligheter er nettopp deres tilgjengelige tid. I antikken f.eks. vokste mange av tidenes mest kjente filosofer frem. Dette var ikke folk som jobbet hos pottemakeren ni til fem, dette var økonomisk uavhengige personer som fulgte sitt kall i livet. Det samme kan sies om renessansens vitenskapsmenn og mange av dagens gründere. Det er selvsagt fult mulig å leve et aktivt liv selv om man jobber 37,5 timer i uka. Svært mange mennesker gjør nettopp det med stor suksess. Likevel gjør man vel i å huske at folk er forskjellige. Noen har bedre helse enn andre, høyere intelligens og bedre fysikk. Dette betyr enormt mye for enkeltmenneskers totale energitidspotensial. For mange er øl og TV alt dem orker etter en full dag på jobben. Disse menneskene kan man selvsagt hevde tar dårlig vare på sin egen helse, men jeg tror det er mer til det enn som så. De aller fleste tar gjerne pizza og øl i sofaen foran TV-en mens et eller annet spennende ruller over skjermen. De dagene aktive og ellers sunne mennesker velger denne passive aktiviteten er de også ofte slitne. Hva om de som har denne kroniske livsstilen føler seg nettopp så slitne hver kveld? Hva om helsen i stor grad begrenser deres evne til å yte aktive aktiviteter etter åtte timer på jobb?

Latskap er åpenbart en faktor som ikke skal neglisjeres, men jeg tror vi i stor grad også begrenses av vår egen totale energitid. Det positive er at denne kan strekkes. Ved å jobbe aktivt for å bedre den fysiske og psykiske helsen vil man garantert klare å strekke den totale energitiden og dermed oppnå et mer aktivt liv. Det vil i neste instans gi deg mer energitid. Dette er viktig! Ved å bedre helsen vil man få mer energitid. Det vet alle. Det ikke alle tenker over er at den energitiden, gitt at den fylles med positive aktiviteter, gir positive impulser i hjernen som senere belønnes i form av mer energitid. Dette er sant for alle som ikke har nådd potensialet sitt, noe jeg betviler at særlig mange har gjort.

Energitiden selges som oftest til en arbeidsgiver og for han er vi en ressurs. Hva vi måtte mene om egne evner er fundamentalt sett likegyldig. Det som betyr noe er merverdien vår innsats skaper i bedriften og hvordan tilbudet av slike tjenester i markedet står i forhold til etterspørselen. Generelt bør vi forsøke å spesialisere oss til en arbeidsoppgave som er i vekst og gjerne omsluttes av en vollgrav bestående av flere års utdanning. Dette for å hindre at et gunstig tilbud / etterspørselsforhold raskt endres i vår disfavør. Skulle det innen kort tid bli stor etterspørsel etter arbeidsfolk som flytter masser med trillebår, vil trolig ikke dette behovet materialisere seg i økende lønninger. Isteden vil tilbudet av slik arbeidskraft raskt møte etterspørselen ettersom hvem som helst med grei fysikk kan utføre en slik oppgave. Samtidig bør vi vokte oss for automatiseringstrenden. Det hjelper ikke med et heldig tilbud / etterspørsels forhold om digitaliseringstrenden automatiserer oppgavene innen få år. Tenk bare på hvor mange bankfilialer som har blitt lagt ned de seneste årene. Dette var i utgangspunktet arbeidsoppgaver som hadde en vollgrav, men det hjalp lite når digitaliseringen stormet fortet!

Etter at vi har signert kontrakt for salg av energitid bør vi være oppmerksomme på at kvaliteten på nedlagt energitid i høy grad predikerer prisen vi oppnår. Vi bør derfor kontinuerlig:

  1. Øke potensialet i energien. Typisk ved å lære nye ting eller fordype oss ytterligere i allerede ervervet ferdighet. Stikkord her er utdannelse, kurs, selvstudium, MOOC etc.
  2. Øke den kinetiske energien. Typisk ved å arbeide hurtigere, smartere eller mer effektivt.

Punktene over bør være itererende, altså en pågående prosess. Man blir i prinsippet aldri ferdig med optimalisering av energien sin. Likevel bør man forsøke å ha selvinnsikt nok til å vite hvor man står relativt til kolleger. Får vi godt nok betalt i forhold til hva vi tilfører bedriften? Hvis ikke bør vi absolutt informere arbeidsgiver om dette og være innstilt på å bytte jobb om vi ikke når frem.

2 Replies to “Salg av energitid

  1. Hei Kaifus, jeg liker opplegget ditt og kommer til å følge med på siden din. Selv er jeg ikke akkurat noen stor “tenker”, men synest at dine første innlegg er meget interresante.

    Jeg skriver denne kommentaren for å gi deg litt positiv tilbakemelding slik at du skal gidde å skrive mer. Jeg fant siden din via Mippbloggen og sammen er Frihetsfondet og Mippbloggen de beste økonomisidene jeg har lest.

  2. Tusen takk! Det var en svært hyggelig tilbakemelding. Jeg skal nok skrive mer. Jeg har vært bortreist en tid nå, men har absolutt intensjon om å skrive mer i tiden fremover. Det er noe kultiverende ved det å føre tanker og idéer ned på “papiret”.

Leave a Reply