Crypto assets

De siste månedene har det vært mye fokus på Bitcoin, blockchain og forskjellige crypto assets. Det er knapt nok mulig å åpne en nettavis uten å få sensasjonsoverskrifter knyttet til sfæren som omkranser blockchain teknologien i ansiktet. Som de fleste andre investorer avskrev jeg konseptet momentant, men etter hvert som nettverket knyttet til de ulike crypto miljøene har vokst, opplever jeg at konseptet fortjener noe oppmerksomhet fra min side. Jeg vil i det følgende forsøke å redegjøre for min forståelse av blockchain teknologien, enkelte crypto assets samt en kort beskrivelse av hvordan man kan kjøpe og utvinne (mine) enkelte crypto valutaer.

Før jeg skriver noe som helst mer har jeg et sterkt behov for å advare enhver fra å satse anstendige proporsjoner av formuen sin i dette. Dette fremstår som binære veddemål der oppsiden kan være fenomenal, og nedsiden likedan. Selv har jeg satt mindre enn to promille av mine finanseiendeler i Bitcoin, Etherium og Monero.

Hva er crypto assets og blockchain?

Alle crypto assets er basert på blockchain teknologien. Et av hovedpoengene med denne teknologien er å oppnå knapphet på data. Tenk bare hvor unyttig Bitcoin hadde vært om man kunne kopiere den slik man kopierte mp3 låter på 90-tallet. Da ville åpenbart valutaen hatt null verdi. Så hvordan oppnår man knapphet på data? Hvordan sikrer man at en Bitcoin er ekte og unik? Svaret er å finne i konseptet triple bokføring, men før jeg graver meg ned i kryptografien vil jeg først gå noen tusen år bakover i tid.

Så lenge mennesker har kunnet skrive, har vi ført regnskap. Det første regnskapet var det man i dag kaller enkel bokføring. Rett og slett ei liste over hva man eier, alt fra sauer og geiter til koner og slaver. Disse bøkene var åpenbart verdifulle, og man gjorde klokt i å beskytte dem fra ondsinnet revidering. Ved å manipulere ei linje i ei slik bok, ville man kunne stjele eiendeler og potensielt slippe unna med det. Dobbel bokføring tror man vokste frem i de Norditalienske bystatene på 1400-tallet og er prinsippet bak dagens regnskapspraksis. Selv behersker jeg ikke formelt regnskap til fingerspissene, men jeg vet om kredit og debet og forstår at debet er eiendeler som eiendom, maskiner og aksjer og kredit som finansieringen av debet. Typisk gjeld og egenkapital. Disse to bøkene kredit og debet må være i balanse. Denne doble bokføringspraksisen gjør det vanskeligere å koke bøkene enn hva som var tilfelle med enkel bokføring.

En annen vinkling på konseptet er kvitteringspraksisen. Når du handler varer mottar du en kvittering, den er også dobbel i den forstand at transaksjonen skrives til kjøpmannens system og tilbys deg som kjøper i tillegg. Det er ikke slik at du kan bytte ut noen bokstaver på din kvittering å komme å kreve en annen vare. Det vil mest sannsynlig bli avslørt som svindel grunnet den doble bokføringen.

Trippel bokføring er et konsept som blockchain teknologien bygger på. For ikke å avsløre min begrensede forståelse av konseptet for mye, kan man tenke seg en verifikasjonsprosess (mer om den nedenfor) der konsensus blir nådd og lagret i en kjede av blokker offentlig tilgjengelig på nettet. Eneste måte å lagre ei block i blockchainen på er ved at mer enn 50 % av minerne blir enige om blockens autentisitet. Altså er trippel bokføring et nettverk av dobbel bokføring lagret og verifisert i et register/database/blockchain.

Flere veier til deltakelse

Det er mange måter man kan delta i crypto valutaenes parabolske vekst. Det enkleste for de som allerede handler aksjer og fond er trolig via den svenske ETNen BITCOIN XBT. Man kan også delta via de selskapene som opererer i bransjen. Selv eier jeg en liten andel i HIVE BLOCKCHAIN TECHNOLOGIES LTD (HIVE) som er notert i Canada. HIVE er et selskap som utvinner Etherium i store datasentre i Sverige og på Island. Det finnes også flere børser der man kan handle ulike crypto assets. Selv har jeg handlet både Etherium og Bitcoin via Coinbase. Det er også mulig å delta ved å verifisere transaksjonene i nettverket og således få betalt transaksjonskostnadene og nyutstedte tokens. Med overnevnte advarsel friskt i minne ønsker jeg å dele en affiliate link til Coinbase. Trykker du på denne vil du og jeg få 10 $ gratis Bitcoins forutsatt at du kjøper crypto valuta for minst 100 dollar.

Utvinning/mining av crypto assets

Det store spørsmålet hva gjelder investeringer i crypto assets er nøyaktig hva man skal investere i. Til å begynne med tenkte jeg at mining var en «riktig» vei å gå, tatt i betraktning at minerne er dem som verifiserer transaksjonene. Se på en miner som en robot som verifiserer transaksjoner foretatt av oss mennesker. Så har jeg siden lært at mining konsumerer enorme mengder strøm og således et karbon avtrykk som kanskje ikke er bærekraftig over tid, men det er jo slett ikke hele sannheten. For mining er så mangt.

Når man leser om mining er det normalt proof of work mining det er snakk om, men det finnes flere alternative mining konsepter. Det mest aktuelle er riktignok proof of work som jo nettopp er kraftige prosessorer (CPU), skjermkort (GPU) eller applikasjonsspesifikke prosessorer (ASIC) som løser vanskelige kryptografiske oppgaver. Dette krever enorm datakraft, er i utgangspunktet svært lønnsomt og fører dermed til at «alle» oppskalerer. Da går det inflasjon i maskinvaren, og det blir mindre fortjeneste per miner. Dette er helt analogt med generell markedsteori. Kaka er av en viss størrelse, jo flere som spiser, jo mindre blir det på hver. Problemet er at de som spiser kaka etterlater seg fotavtrykk på vei til kaka. Hadde det bare vært noen få, ville det vært uproblematisk, men ettersom kaka smaker så godt, strømmer det stadig nye minere til kaka. Sølet dette medfører er trolig ikke bærekraftig. Heldigvis for dem som miner vokser kaka i en utrolig hastighet. Minerne får altså stadig mindre av den kryptovalutaen de miner, men målt i dollar er fortjenesten fortsatt god.

Et annet miningkonsept er proof of stake. For å forklare det, tror jeg man først bør få en forståelse av hva verdsettingskriteriet til en kryptovaluta er. Se for deg en kryptovaluta som et nettverk. De som deltar i nettverket tilfører nettverket verdi. Det har kun verdi fordi nettverket selv mener det har verdi. Dette er ikke ulikt verdsettelseskriteriet til for eksempel tjenesten Facebook som jo selvsagt ville hatt null i verdi dersom antall brukere hadde vært null. Faktisk er det samme tilfelle for NOK, SEK, dollar og euro. Det er ingenting bak disse valutaene heller, annet enn troen på at de har verdi. Proof of stake er en verifikasjonsprosess der de med størst andel av nettverket verifiserer basert på sin andel. La oss si at Ola eier 2 prosent av all verdens Bitcoins. Rent bortsett fra at han ville vært enormt rik, ville han også hatt stemmerett over 2 prosent av nettverket eller boka Bitcoin representerer. Hvis han hadde forsøkt å jukse med denne boka ville han trenge mer enn 48 prosent av eierne i nettverket med på sammensvergelsen. Hvis han hadde klart å overbevise så mange om at de burde jukse, ville de sammen klart å lagre falske blocker til blockchainen, men risikoen de løper ved dette vil være at nettverksverdien kan falle. Hvem vil vel være deltaker i et korrupt nettverk? De med størst andel av nettverkets verdi vil dermed være mest intensivert til å opptre slik at nettverket er mest mulig tillitsverdig. Dermed vil proof of stake konseptet kunne erstatte dagens proof of work gitt at dagens nettverksdeltakere aksepterer det. En åpenbar negativ side ved proof of stake konseptet er at det på sikt vil føre til at miningfortjenesten vil være størst for de rikeste. Det er kanskje et fordelingsproblem for noen, men rent teknologisk fremstår konseptet ryddig.

For å returnere til utgangspunktet. Proof of work mining er altså ikke ekvivalent med blockchain teknologien. Jeg trodde først at man ved å kjøpe masse datakraft ville få en direkte eksponering mot teknologien, men disse massive datasentrene kan potensielt bli unyttige dersom flere crypto assets velger å gå over til proof of stake. Det er viktig å være klar over denne risikoen også. Likevel har jeg altså startet en liten «mining business».

Proof of work mining

Proof of work mining blir som nevnt gjort med CPU, GPU eller ASIC. Primært mines Bitcoin og Lightcoin med ASIC, alt annet med CPU og GPU. CPU gir dårligst avkastning og lønner seg neppe hvis man hensynstar strømkonsumet. GPU er mangeganger så lønnsomt, og ASIC er mangeganger så lønnsomt som GPU. Ettersom ASIC er applikasjonsspesifikk, altså kan kun brukes til å mine Bitcoins og Lightcoins, tror jeg det er hensiktsmessig å velge GPU mining for de som starter nå. En GPU kan brukes til å mine det meste, men er som nevnt lite hensiktsmessig for de crypto assetsene der ASIC dominerer. Etherium er ypperlig å mine med GPU, samme gjelder Monero og Bitcoin Gold.

Det finnes tre måter å mine på; solo, pool og cloud. Solo mining er bare dumt. Man bruker potensielt flere år uten å finne noe som helst, derfor har de fleste gått sammen i mining pools. Der er opplegget at mange miner sammen og deler inntekten basert på datakraften de tilfører poolen. Cloud mining er rett og slett mining kontrakter der man betaler en aktør for å mine på dine vegne. Alt dette fremstår vanskelig når man goolger rundt, men jeg har funnet en aktør som i det minste tilbyr GUI mining, altså mining uten bruk av CMD. Minergate (affiliate link) har et grafisk grensesnitt og har fungert bra for meg de ukene jeg har holdt på. Det er så enkelt at hvem som helst kan få det til.

Hvis alt man har er en normal PC, kan man ikke vente seg all verdens i avkastning. En kraftig CPU kan dra inn ca. 170 dollar i året. Et Geforce GTX 1060 med 6GB minne kan dra inn ca. 530 dollar i året. Begge eksempler med dagens Monero kurs og dagens vanskelighetsgrad i blockchainen. Dette endrer seg over tid, derfor er det vrient å ekstrapolere dette langt inn i fremtiden. Det er fristende å tenke at man bør skalere opp, men husk at usikkerheten rundt dette er ekstremt høy. Man vet ikke hvor lenge dagens hardware er konkurransedyktig, om proof of work konseptet vil vedvare eller om dagens prising av crypto assets er verdens største boble. Selv tenker jeg å spille mellom 0 og 2 prosent av min finansportefølje i crypto assets, men jeg har foreløpig ikke skrevet noe i stein. Det er i alle fall svært viktig å presisere at dette ikke er noe man skal putte brorparten av formuen i. Oppsiden har historisk vist seg fenomenal, men hva fremtiden bringer vet vi ingenting om. Et år fra nå kan dette innlegget potensielt bli hånt av alle dagens femtiåringer som i dag skriker TULIPANER. Selv mener jeg at et lite veddemål med noen få prosent av porteføljen potensielt vil gi et tap på noen få prosent, eller en gevinst ekvivalent med mangegangeren. Jeg har ingen idé, derfor trår jeg varsomt. Men jeg ønsker litt «skin in the game», om ikke for annet, så for den intellektuelle øvelsen det påtvinger meg.

 

Kilder og linker:

Triple Entry Accounting – av Ian Grigg
Coinbase (affiliate link) – Linken gir oss begge 10 dollar ekstra Bitcoins hvis du handler for over 100 dollar.
Minergate (affiliate link) – Enkelt grafisk brukergrensesnitt for mining av mange ulike crypto assets.

5 Replies to “Crypto assets

  1. Interessant. Ser at du anbefaler 1-2% i crypto assets. Men for å bruke meg selv som eksempel: “problemet” mitt er at jeg satt ca 1% i bitcoin for ca 2 år siden.

    Dermed har jeg nå ca 40 % av investeringene mine i bitcoin…

    Hvordan oppnår man da en balansert portefølje? Bør man selge seg ned, hvor stor prosent bør man beholde? Det er jo ikke noe poeng å gå ned til 2%, for da blir det jo ikke noe penger ut av dette.

    Personlig tar jeg kanskje risikoen med å hodle fram til det eventuelt dobler seg fra dagens nivå, men ikke mer fordi det da begynner å bli så mye penger at det hadde vært kjipt å tape dem. På nivå med en ny bil…

    Kjenner en som tenker annerledes, han ser veldig langsiktig og tenker at de små pengene han satt inn for to år siden er en “forsikring” mot at det øker enda mer

    1. Hei Bjørnbert.
      Generelt mener jeg hver og en bør sette seg ned å tenke grundig igjennom hva de ønsker å oppnå, skrive ned resultatet, tenke igjennom det en gang til, revidere opprinnelig plan osv. Reiterer tankeprosessen etterhvert som kunnskapen øker og livet evolverer. Er det en grunn til at du har en portefølje? Noe du ønsker å oppnå? Selv ønsker jeg å oppnå finansiell uavhengighet innen år 2033. Jeg mener å vite hva som trengs for å nå det målet. Hvis jeg hadde satt 40 % av mitt frihetsfond i crypto assets, ville jeg risikert å tape 40 % av frihetsfondet permanent. Det er for meg uakseptebelt. Jeg vet at jeg kan tape 40 % av mine posisjoner slik de står i dag, men historisk har tilsvarende posisjoner alltid kommet styrket tilbake noen år senere. Det finnes ingen lang historikk på crypto assets. Fremtidig avkastning kan være hva som helst. Altså passer ikke den risikoen overens med mitt mål, ei heller mitt temperament. Det er vel ingen som vil anbefalle noen å ha 40 % av porteføljen sin i crypto assets, og det vil selvsagt ikke jeg heller. Når det er sagt, dette er noe du må finne ut av selv. Jeg ønsker ikke å gi eksplisitte råd. Det er jeg ikke kvalifisert til, men jeg ville vært svært ukomfortabel med så stor eksponering i noe som faktisk kan falle i null. Uansett ønsker jeg deg lykke til!

  2. Slenger ved en kommentar som egentlig er myntet på alle innleggende dine, men tar det her. Utrolig spennende og interessant lesing, om morsomme og reflekterende tema. Håper du vil skrive flere innlegg av lik standard i framtiden, og legg gjerne ved anbefalt litteratur!

    Tommel opp!

Leave a Reply