Et historisk overblikk i aksjemarkedet

I USA finnes det en aksjeindeks som heter S&P500. Denne indeksen består av 500 store selskaper fra ulike sektorer notert på NYSE og NASDAQ. Indeksen ble etablert den 4 mars 1957, men flere økonomer har beregnet indeksverdier basert på selskapsuniverset som eksisterte også i tiden før S&P500 ble etablert. Det finnes altså data for S&P500 langt tilbake i tid. Vi tar utgangspunkt i 1 januar 1927. Da får vi med oss depresjonen i vårt historiske dypdykk.

www.macrotrends.net/2324/sp-500-historical-chart-data
Logaritmisk historisk prisgraf for S&P-500. Utbytte og inflasjon er ikke hensynstatt.

Når man ser ei slik graf blir man raskt blind. Alt man ser er en forholdsvis jevn oppadgående kurve. Vi fylles med entusiasme, risikovillighet og grådighet, men bak denne kurven renner blodet til en lang rekke tragiske skjebner. Aksjemarkedet er livsfarlig, spesielt for dem som ikke vet om det.

Legg merke til at Y-aksen er logaritmisk. Det fremkommer spesielt tydelig på denne grafen ettersom hver ti-dobling er eksplisitt markert langs y-aksen. Hvis du investerte alle pengene dine i august 1929 ville du tapt ca. 83 % av det investerte beløpet i løpet av de påfølgende 34 månedene. Deretter, om du hadde vært tøff nok til å reinvestere utbyttet, ville du først fått tilbake pengene i februar 1945. Hadde du latt være å reinvestere utbyttet ville du først vært tilbake i desember i 1954 og hvis du hensynstar inflasjon først i desember 1958. Altså nærmest 30 år uten noen som helst avkastning!

Langt mer hyggelig er det åpenbart å snakke om den gjennomsnittlige årlige avkastningen på ca. 5,914 %. Det betyr en prisøkning i grafens tidsintervall på 17675 %. Ettersom grafen er en ren prisgraf som ikke hensynstar utbytte sier den altså ikke så mye om avkastningen til en langsiktig investor. Den er nemlig 10,01 % årlig og over grafens totale tidsintervall 544165 %.

Det er verdt å stoppe litt og tenke over hva dette impliserer. Utbyttet har i gjennomsnitt vært på ca. 4 %. Når et selskap eksempelvis betaler ut 4 % utbytte til sine aksjonærer faller aksjen typisk tilsvarende i verdi. Så går det et år, selskapet betaler atter en gang 4 % i utbytte, men denne gangen har utbyttet økt i dollar og kursen har også økt. Det betyr at selskapet har vokst i verdi. En slik prisgraf som den over sier dermed noe om veksten. Tenk deg at du hvert år får 4 % avkastning på prisgrafen. De første årene blir det knapt en dollar, men så klatrer kursen kraftig i årene fremover og utbyttet vokser. Hvis du da reinvesterer utbyttet får du avkastning på avkastningen. Det er nøkkelen til de svimlende 544165 %.

Hvis man justerer for inflasjon faller åpenbart avkastningen kraftig. Årlig avkastning reduseres til 6,854 % og totalen 39339 %. Hvis vi benytter nettopp disse tallene som innputt for vårt frihetsfond og antar 20 års sparing på 20.000kr/mnd. og et månedlig uttak på 50.000kr etter spareperioden, vil følgende være resultatet:

Prisgraf for potensielt frihetsfond med 6,854 % årlig avkastning og 20.000kr innskudd per måned i 20 år. Deretter trekkes 50.000kr ut av fondet hver måned, men som grafen viser vokser likevel fondet i størrelse ettersom månedlig avkastning overskrider månedlige uttak.

Altså fortsetter pengene å vokse selv med et uttak på 50.000kr/mnd. Dette uttaket vil da også være i dagens pengeverdi ettersom avkastningen er inflasjonsjustert. Tallene benyttet her er kanskje ikke i henhold til alle leseres ambisjonsnivå. 50.000kr/mnd. er kanskje mer penger enn man trenger og forventet avkastning kan debatters. Det viktige er at en formue kan underholde oss på samme måte som lønnet arbeid, gitt at vi investerer formuen på en delvis fornuftig måte.

Med 30-tallets depresjon friskt i minne, kan det være ryddig å supplere med ytterligere finansielle kriser.

  • S&P500 toppet ut i mai 1946 og falt 21,76 % i løpet av 6 måneder. Det tok 35 måneder å gjeninnhente fallet.
  • S&P500 toppet ut i desember 1961 og falt 22,28 % i løpet av 6 måneder. Det tok 10 måneder å gjeninnhente fallet.
  • S&P500 toppet ut i november 1968 og falt 29,25 % i løpet av 19 måneder. Det tok 9 måneder å gjeninnhente fallet.
  • S&P500 toppet ut i desember 1972 og falt 42,63 % i løpet av 21 måneder. Det tok 21 måneder å gjeninnhente fallet.
  • S&P500 toppet ut i august 1987 og falt 29,53 % i løpet av 3 måneder. Det tok 18 måneder å gjeninnhente fallet.
  • S&P500 toppet ut i august 2000 og falt 44,73 % i løpet av 25 måneder. Det tok 49 måneder å gjeninnhente fallet.
  • S&P500 toppet ut i oktober 2007 og falt 50,95 % i løpet av 16 måneder. Det tok 49 måneder å gjeninnhente fallet.

Det bør være åpenbart for alle at slike langvarige nedturer er grusomme å sitte igjennom. Dessverre unnlater mange investorer å stålsette seg for slike nedturer, men som historikken over viser, tilhører dette slett ikke sjeldenhetene. Alle generasjoner må gjennomleve en håndfull av disse, man vil derfor ha mye igjen for å forberede seg psykisk på disse nedturene, men også gjerne strategisk.

Det vi nå har gjennomgått er markedshistorikken til S&P500. I gjennomsnitt har det vært et fantastisk eventyr, men underveis har folk rett og slett tatt livet sitt som følge av uheldig allokering av kapital på uheldige tider. Det vi skal ta opp i det følgende er ulike strategier eller tilnærminger til markedet.

Kilder:

3 Replies to “Et historisk overblikk i aksjemarkedet

  1. Kult! Det er når man for presentert slike tall at man forstår kraften av å reinvestere utbytte. Det som jeg legger merke til er at det ser nesten ut som at krakkene bare blir større og større. Årsaken til dette burde kanskje undersøkes, men det er jo som de sier “Aksjemarkedet faller mye fortere enn det går opp, men det går alltid opp”.

    Legger til litt tall som jeg synes er interessante å få med.
    10% Every 11 month
    15% Every 24 monthts
    20% Every four years
    30% Every decade
    40% Every few decades
    50% 2-3 times per century

    Bra post som vanlig! =)

  2. Takk for det Stockles!
    Korreksjoner (0 – 20 %) er helt naturlig, og strengt talt uproblematiske, men krakk og krise er noe som ødelegger individer og setter stater tilbake. Årsakene kan jo være så mangt, men de verste kommer av mangelfull regulering eller feilregulering. Stagflation tiden medførte et skifte i USA fra et Keynesiansk regulert marked til et mer uregulert fritt marked. Så kom globaliseringen, jernteppet falt og verden beveget seg nærmest i takt. Jeg skal ikke late som jeg er noen ekspert på dette, men jeg mistenker at økonomiens globale natur forsterker nedturer og at lite regulerte markeder bidrar til å skape bobler. Så er det ikke meningen å være altfor politisk her på bloggen, men akkurat det tror jeg det er bred enighet om.

  3. Ja, vi går inn i en enda mer spennende tidsperiode enn før. Grunnen til at kryptovalutater som Bitcoin stiger er jo nettopp at det er strenge (feilreguleringer?) i land som Kina, noe som fører til at rike kinesere går veien om Bitcoin for å veksle fra Yen til Dollar. Slike muligheter har vi ikke hatt tidligere, og jeg er svært spent på hvordan den digitale valutaen eller krisevalutaen vil spille inn på neste globale krakk. Her har vi ingen historie å vise til.

    Ellers har man jo det som heter Business cycle (http://www.investopedia.com/terms/b/businesscycle.asp) , noe som er et naturlig fenomen. Virker dog som om sirkelen utvides i radius ettersom tiden går. Spennende tema!

Leave a Reply