Det er litt leit å kategorisere 2018 som et dårlig år, for sannheten er at det virkelig har vært et godt år på mange måter. Det som har vært dårlig har vært avkastningen til porteføljene, men før jeg går inn på detaljene rundt dem, ønsker jeg og kort presentere mitt oppdrag for livet, bloggen og porteføljene.

Frihetsfondet er navnet på bloggen, samlebetegnelsen på porteføljene og mitt ideal, mål og mening for livet. Det er jo slik at ingenting av verdi kommer av seg selv, heldigvis. Det er jo nettopp det som bringer mening til individet, å stake ut en kurs å skape underveis. Bloggen Frihetsfondet er min mentale journal i min søken etter frihet, både finansiell og mental. Porteføljen Frihetsfondet er verktøyet som skal bygges for så å benyttes til å oppnå finansiell frihet. Derfra er veien til mental frihet kortere. Skal man bli eid av en arbeidsgiver åtte timer i døgnet så vil brorparten av livet implisitt handle om arbeidsgiveren. Det er ikke ønskelig for min del, derfor søker jeg først og fremst økonomisk frihet, samtidig som jeg også filosoferer over den mentale.

For ytterligere informasjon vil jeg henvise til Poenget med det hele, Min Personlige Økonomiske Frihetsstrategi, Min Portefølje og den nye serien Individet (som er langt mer filosofisk og omhandler temaet mental frihet).

Sparing og avkastning

Den budsjetterte kontantstrømmen i henhold til min personlige økonomiske frihetsstrategi.
  • Jeg og kona sparte 52,3 % av nettoinntekten i 2018 og har til sammen ervervet oss nesten tre år med frihet.
  • Oppnådd avkastning er under sammenlignbar indeks for alle kategorier i frihetsfondet.
  • Begges IPSer ble fylt opp.
  • Kameo er fortsatt ute av drift i Norge, noe som førte til kreative investeringer i låneporteføljen.
  • Vi satset mer enn budsjettert på diverse veddemål.
  • Vi tømte BSU kontoene og overførte midlene til boliglånet. Deretter konverterte vi boliglånet til rammelån.

Målet for 2018 var å spare 50 prosent av netto inntekt. Vi mener det er nok, og ønsker ikke å øke spareraten utover det. Med 50 prosent sparerate oppnår vi et friår for hvert år vi jobber, så kommer potensiell avkastning på toppen. Gitt at finansiell frihet skal være oppnådd innen 2033 (14 år fra nå), og at hvert år på veien gir et friår etter 2018, skal vi i teorien besitte 28,4 år med frihet dersom effektiv markedsavkastning blir på 6,0 prosent (etter inflasjon). I 2033 vil da våre 28,4 friår gi en avkastning på:

28,4friår * 6 % = 1,7friår

Det vil alltid være usikkerhet forbundet med prognoser og regnestykker som det over, noe som selvsagt kan kompenseres for ved ekstrem konservatisme i estimat av fremtidig avkastning. Jeg mener den slags konservatisme bringer lite glede til livet. Det er åpenbart fornuftig å ta hensyn til mulige usannsynligheter dersom de har makt til å ende ens liv. Jeg tenker da på sikkerhetsbelte, midtdeler og brannforsikring. Det er ikke nødvendig å være like trygg på regnestykket over, noe jeg uansett ikke kan være. Det er mulig 6 prosent etter inflasjon er for optimistisk, men om så er, så får vi bare returnere til jobb et år eller fem. Det vil på ingen måte være krise. Vi velger altså å begrense sparingen til ca. 50 prosent, men ønsker likevel ikke å bruke vesentlig mer enn vi gjør i dag. For oss handler det om å begrense konsum, skille hverdag og fest samt bevare gleden av å kjøpe de tingene vi virkelig ønsker oss. Ved å ofre litt sikkerhet i vår fremtidige frihet og litt konsum i dag, vil vi være i stand til å støtte filantropiske prosjekter i tillegg til å oppnå frihet og leve godt selv. Målet for 2019 er altså å spare ca. 50 prosent og gi 3,5 prosent til filantropiske prosjekter. I vårt tilfelle innebærer det et offer vi absolutt bør være i stand til å bære.

Hovedporteføljen består av Global Verdi og Nordisk Verdi. Jeg har valgt å sammenligne disse to strategiene med verdensindeksen. Det er ikke fordi porteføljen min ligner veldig mye på verdensindeksen, men fordi hele verden er hovedporteføljens potensielle domene. I virkeligheten består porteføljen av mye fremvoksende markeder i tillegg til nordiske aksjer.

Hovedporteføljen bestående av Nordisk Verdi og Global Verdi

Det er flere årsaker til at min hovedportefølje har feilet. Jeg har slurvet med enkelte aksjekjøp, og flere av enkeltlands ETFene har blitt rammet av spesielle hendelser. Jeg eide tidligere EWP (spansk indeksfond). Den ble sterkt rammet da Catalonia forsøkte og løsrive seg fra Spania. Hensikten med EWP var å eie noe “normalt”, altså noe som korrelerte med global indeks ettersom jeg fra før eide så mye som ikke gjorde det. Slik sett var investeringen helt feil, jeg burde heller kjøpt Storebrand Global Multifaktor (noe jeg vurderer å gjøre i 2019). Salget av EWP finansierte kjøpet av BMW. I utgangspunktet er BMW litt i grenseland av hva min globale porteføljestrategi skal besitte. Det er jo tross alt en aksje, og intet fond. Likevel valgte jeg å kjøpe den, primært fordi bilbransjen generelt verdsettes svært lavt, og BMW er dessuten en sterk merkevare, særlig i Asia. At aksjen er notert i Tyskland gir også en slags geografisk spredning som jeg ikke hadde fra tidligere. Dog lider investeringen av samme problem som fremvoksende markeder generelt. Den er svært følsom for frykt for handelskrig, noe vi har sett mer av enn jeg forventet på investeringstidspunktet. DBXV (russisk indeksfond) har faktisk utviklet seg greit til tross for ytterligere sanksjoner og politiske skandaler. Russland er svært billig på multipler, men er åpenbart ingen behagelig investering å besitte. Hovedårsakene til hovedporteføljens negative utvikling relativt til indeksen er trolig dollarkurs og handelskrig. Dollarkursen har igjennom året steget 6 prosent mot norske krona og fremvoksende markeder, BMW og Elkem er alle spesielt hardt rammet av handelskrigsfokuset.

Momentumporteføljen gjorde det svært dårlig i 2017, noe som fikk meg til å endre strategi. Konklusjonen i årsrapporten for 2017 var å endre utvelgelsesmetode fra den upolerte veddemålsstrategien jeg hadde før, til Investtech sine kvantitative tekniske rangeringer. Jeg må innrømme at jeg har avveket fra den strategiendringen. Jeg kjøpte Norwegian (NAS) i forventning om høyere bud. Det har ikke skjedd, isteden har den falt langt under IAG sitt opprinnelige bud, noe som fikk meg til å kjøpe flere aksjer. Jeg bør skamme meg, for jeg brøt strategien, og ble kraftig brent. Faktisk er NAS årsaken til at momentumporteføljen feilet i år igjen, noe som setter meg i en litt underlig situasjon. Jeg skulle gi strategiendringen et år på å overbevise – og jeg har slått OSEBX (momentumporteføljens referanseindeks) hvis man ekskluderer NAS fra beregningen av årets avkastning. Hva bør jeg så gjøre med porteføljen og NAS?

Momentumporteføljen 2018.

Jeg tror NAS blir solgt, men jeg syntes det er litt rart at det er så få andre som later til å tro nettopp det (markedet priser det ikke inn). Det som er helt sikkert er at NAS ikke er et teknisk godt veddemål, således burde NAS aldri vært kjøpt. Jeg må bare forholde meg til at jeg eier en aksje som er priset langt under bud, og som vil være kilde til turbulens trolig i lang tid. Ettersom jeg tror den blir solgt, og at oppsiden er minst 20 prosent, klarer jeg ikke å kvitte meg med den på dagens kurs.

Selve momentumporteføljen har også plaget meg i året som er gått. Jeg har flere ganger ønsket å selge hele greia og kjøpe et aktivt forvaltet momentumfond. Jeg har mye å gjøre på jobb, og har verken tid eller vilje til å følge opp strategien i det daglige. På den annen side så tror jeg det er mye å hente på å få erfaring med momentum som handelsstrategi. Planen er jo å være i markedet resten av livet, så da er kanskje erfaringen jeg får fra denne lille andelen av porteføljen verdt bryet?

Ettersom det ikke er momentumstrategien som er skyld i årets flause, men avvik fra strategien, velger jeg å forsøke et år til. NAS beholder jeg inntil videre, men jeg vil ikke kreditere NAS verken positivt eller negativt til momentumstrategien i oppsummeringen for 2019 – altså om et år. Jeg velger å se på NAS som et veddemål på siden av øvrige strategier og skal i det lengste forsøke å unngå å gjøre slike veddemål igjen.

Låneporteføljen skal etter planen motta 20 prosent av det årlige sparebeløpet. Nå er fortsatt ikke Kameo oppe, vi har derfor investert i et konvertibelt lån til et oppstartsselskap. Det er åpenbart langt større oppside – og ikke minst nedside ved den slags investeringer. Opplegget er at vi kan konvertere lånet til aksjer ved neste emisjon (med kraftig rabatt), eller velge å få tilbake lånebeløpet.

Diverse veddemål er en kategori som skal romme alt av rariteter, men har til nå kun vært knyttet til crypto assets. Cryptomarkedet var som kjent svært godt på vei inn i 2018 noe som fikk meg til å investere i en del mining utstyr. Dagens cryptomarked er elendig, noe som selvsagt har ført til negativ avkastning på den delen av investeringsstrategien. Planen er å fortsette å utvinne crypto assets i 2019. Jeg tror på cryptomarkedet på sikt, men forholder meg edruelig til egne spådommer. Jeg investerte seks prosent av sparingen i dette, og har i tillegg pådratt meg en forholdsvis stor strømkostnad. Alt i alt har jeg tjent penger på driften, men har ikke klart å tjene inn veldig mye av investeringsbeløpet. Skulle jeg velge å selge utstyret og crypto “myntene” i dag, vil jeg trolig sitte med et tap på 10 – 30 prosent.

Etter å ha overført BSU pengene til boliglånet, konverterte jeg det til et rammelån i den hensikt å ha kapital lett tilgjengelig dersom det skulle oppstå en mulighet i markedet. Jeg økte belåningen med 3,3 % i begynnelsen av november, og kjøpte mer fremvoksende marked fond som følge av et fall på nesten 20 % fra toppen. Nå har verdensindeksen også korrigert kraftig, og globale aksjer har blitt en del billigere. Jeg vurderer nå å øke belåningen igjen å kjøpe et globalt aksjefond. I alt har jeg mulighet til å øke boliglånet med 50 % og fortsatt være innenfor lånerammen på 60 %. 2019 blir således spennende, for markedet er nå i bjørnemodus etter et fall på nesten 18 % målt i dollar. Vi nordmenn har ikke opplevd et like stort fall på våre globale fond fordi krona har falt mye i verdi som følge av oljeprisfallet. Stigende dollar og Euro har dermed fungert dempende for norske globale investorer, noe jeg tror ikke vil vedvare i 2019. Altså vil jeg, dersom jeg øker belåningen og kjøper globale aksjer, kjøpe et fond med valutasikring.

Da gjenstår det bare å ønske alle et riktig godt nyttår og takke for følget i 2018.