Jeg vurderer nå å korrigere investeringsstrategien. Jeg er ikke fornøyd med avkastningen, men det er ikke den primære årsak til vurderingen. Årsaken bunner ut i at jeg er meg og at diversifisering utført av meg faktisk ikke er så diversifiserende som jeg først antok.

Overordnet har jeg forsøkt meg på tre strategier. Global verdi (65 %), nordisk verdi (20 %) og momentum (15 %). Opprinnelig var tanken at global verdi skulle bestå av en rekke fond med lav verdsettelse. I praksis ble strategien populert av fond fra fremvoksende markeder, Øst Europa og umodne markeder. Videre har nordisk verdi bestått av aksjer kvantitativt plukket basert på multiplene P/E, P/B, P/S og utbytte. Disse to strategiene er hva min hovedportefølje består av. I dette innlegget vil jeg fokusere på den.

Hovedporteføljen bestående av Global verdi og Nordisk verdi siste 3 år.

Resultatet har jo ikke vært imponerende. Hovedporteføljen har gitt en avkastning på 43 % og min selvvalgte referanseindeks KLP AksjeVerden har returnert 44 % de siste tre årene. I det minste har min portefølje noe mindre volatilitet enn indeksen, men det betyr på ingen måte at jeg er fornøyd. For nøyaktig et år siden lå jeg ca. 11 % foran indeksen, nå ligger jeg ett prosent bak. I tiden i mellom har min portefølje rett og slett vært i en negativ trend. Hva skyldes det?


Hovedporteføljen bestående av Global verdi og Nordisk verdi det siste året.

I årsrapporten for 2018 og delvis også i innlegget «Et frustrert individ» presenterte jeg et narrativ knyttet til egen underprestasjon. Trump sin handelskrig, styrket dollar og et marked med vekstfokus var alle årsaker jeg trakk frem der. Jeg har tenkt litt på dette. Det markedssynet jeg besitter og dernest handler på. Det gjennomsyrer hele porteføljen!

Jeg er en mann med et narrativ. Jeg tror på verdi og fremvoksende markeder. Mitt hovedproblem er at jeg tenker altfor likt meg selv. Når jeg tror jeg diversifiserer, så kjøper jeg kun en annen aksje med den samme underliggende historien. Jeg kjøpte blant annet BMW under påskudd av diversifisering, de er jo tross alt notert i Tyskland og representerer en sektor jeg i utgangspunktet ikke er direkte eksponert mot fra før. Likevel fungerte ikke BMW som noen god diversifisering, trolig fordi de selger over 25 % av bilene sine i Kina og flere av disse er produsert i USA. Dermed slår handelskrigen direkte inn i BMW. Etter en rask hoderegning ser det ut til at to tredjedeler av porteføljen min er direkte eksponert mot handelskrig og verdi. I tillegg vil ca. halvparten av porteføljen ta skade av sterk dollar. Om ikke det var nok lider dessuten porteføljen av det disrupterende narrativ. Teknologi skal visstnok forstyrre marginene i samtlige selskaper og sektorer. Tysk bilindustri har blant annet fått stempelet «konservativt og traust» i finanspressen, noe jeg til dels kan være enig i. Finans sektoren angripes av fintech og Facebook, bilbransjen av Tesla, Uber og C02 bekymringer. Videre rammes fremvoksende markeder av robotisering i utviklede markeder. Billig arbeidskraft er ikke lenger like attraktivt når jobben kan gjøres “gratis” av en robot.

Mitt ledende narrativ har altså en motsats. Det er jo neppe overraskende, for når jeg selger eller kjøper, må det nødvendigvis være noen på motsatt side av handelen med en annen oppfatning. Med argumentasjonen over, særlig tatt i betraktning de siste tre års avkastning, er det lett å konkludere med at porteføljen bare bør erstattes av referanseindeksen. Det vil jeg ikke gjøre, og det er flere årsaker til det.

  1. Mitt mål om finansiell uavhengighet innebærer et liv der tiden i større grad vil bli min egen. Jeg tror sterkt på mening som den primære driver i individet, noe som innebærer meningsfulle relasjoner og meningsfullt arbeid. Å betrakte og tolke verden for så å handle på betraktningen er hva investeringer primært handler om. Det holder sinnet skarpt og bidrar til kunnskap og ydmykhet. Jeg oppfatter denne øvelsen som svært meningsfull og ønsker oppriktig å benytte deler av min fremtidige frie tilværelse til nettopp den.
  2. Selv om min portefølje har levert litt lavere avkastning enn indeksen, så har den svingt en del mindre. I praksis innebærer det at jeg kan oppnå samme volatilitet som indeksen ved å belåne porteføljen opp til tilsvarende standardavvik. Hadde jeg gjort det, ville min portefølje gjort det langt bedre enn referanseindeksen. Det er årsaken til at risikojustert avkastning er viktigere enn absolutt avkastning.

Jeg tror det ideelle ville vært om jeg hadde splittet strategien min i flere narrativ i tillegg til geografiske soner, verdi og momentum. Diversifisering må være diversifiserende for at effekten skal være gjeldende. Samtidig må man passe på at man ikke slår i hjel den ene investeringen med den andre. Hvis jeg går long OBX og short OBX med lik vekting, vil selvsagt det være diversifiserende, men neppe særlig smart. Det er derfor viktig at jeg finner flere narrativ som strekker seg i ulike retninger, men ikke motsatte retninger. Jeg tror verdi og fremvoksende markeder på den ene siden og teknologi og global trend på den andre, vil ha gode diversifiserende effekter med tilsvarende forventet avkastning. Teknologistrategien trender positivt og verdistrategien har historisk returnert god avkastning på langsikt med lavere volatilitet enn market cap indekser.

Overordnet har jeg kommet frem til følgende allokasjon:

  • Global verdi (45 %)
  • Nordisk trend og verdi (15 %)
  • Et diversifiserende narrativ (30%)
  • Momentum og trades (10 % i egen portefølje som ikke omtales her)

Dette er egentlig en ganske stor justering av porteføljestrategien. Jeg kutter altså 20 % i «Global verdi» strategien, og 5 % av «Momentum og trades» og «Nordisk trend og verdi» strategien. Dernest etableres en ny hovedgren med navnet «Et diversifiserende narrativ».

For at det diversifiserende narrativ skal fungere, må jeg her gjøre noe annet enn i de tre øvrige strategiene. Jeg har allerede argumentert for at teknologi bør inngå, men man kan også innvende at trendfølging bør implementeres. Hva med obligasjoner og råvarer?

Gull har jeg faktisk allerede kjøpt. Det har som kjent en meget diversifiserende effekt dersom verden går i knestående. På langsikt gir gull også en god inflasjonssikring. Dessverre kan man ikke forvente like god avkastning som ved aksjer, men det har jeg valgt å se bort fra for akkurat denne aktiva klassen. Når det gjelder obligasjoner så har jeg minst fire problemer. For det første er forventet avkastning svært lav gitt dagens lave rente, dessuten er verden generelt kraftig belånt, noe som kanskje kan føre til problemer i obligasjonsmarkedet i fremtiden. Slike problemer vil selvsagt også ramme aksjer – og i langt større grad. Dersom obligasjoner skal ha en diversifiserende effekt, bør helst ikke slike problemer være altfor sannsynlige. Videre tenker jeg at mange investorer kjøper obligasjoner på autopilot fordi det i sikkert hundre år har hatt en diversifiserende effekt. Alle lærebøker hevder det, noe som har fått folk til å kjøpe obligasjoner med negativ avkastning, selv før skatt og inflasjon. I tillegg må man besitte en nokså stor andel obligasjoner for at de skal ha en nevneverdig diversifiserende effekt, noe som skyldes obligasjonenes små svingninger relativt til aksjer. Kanskje 65 % obligasjoner og 35 % aksjer?

Min tilbøyelighet til å handle obligasjoner er altså av det beskjedne slaget. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at obligasjoner har en strukturell diversifiserende effekt. Utfordringene adressert over er reelle, men det finnes faktisk en fondsklasse som girer obligasjonene opp til et standardavvik tilsvarende aksjene fondet besitter. Denne strategien kalles risiko paritet, og har vært hyppig brukt av institusjonelle investorer. Det er også grunnsystemet i Ray Dalio (Bridge Water) sine hedgefond. Nordnet lanserte tre slike fond i fjor høst, med henholdsvis 5, 10 og 15 prosents standard avvik. Målet er altså at 66 % av observert volatilitet på lang sikt skal være innenfor 5, 10 og 15 prosent svingning. Matematisk følger det da at kun 5 prosent av observasjonene skal ha en volatilitet tilsvarende to ganger oppgitt standardavvik. Ettersom Nordnet sine fond styres algoritmisk (av datamaskiner) er det all grunn til å tro at matematikken råder. Liten grunn til å forvente at programvaren som styrer porteføljene skal gå på en psykisk smell dersom volatiliteten skulle tilta. Dette syntes jeg er spennende, men jeg er som nevnt over skeptisk til obligasjoner, og med risiko paritet gires disse ganske kraftig. Hvis da en sort svane skulle entre obligasjonsmarkedet, så vil effekten på disse porteføljene være enorm. Samtidig består fondene av en kurv med obligasjoner utstedt av ulike land med ulike styrker og problemer. Min konklusjon er at jeg bør kjøpe et av disse fondene. De gir som nevnt en giret obligasjonseksponering, men også en eksponering i globale indekser, råvarer og litt annet. Ettersom jeg ikke eier globale aksjer fra før, gir disse fondene en helt annen eksponering enn den jeg i dag besitter. Dersom aksjedelen svinger for mye, vil algoritmen selge aksjer inntil volatiliteten reduseres til ønsket nivå. Dette er en slags form for trendfølging, noe jeg heller ikke har fra før.

Hedgefond er også en mulighet. Det er jo mange hedgefond strategier som ville hatt en god diversifiserende effekt på min portefølje. Jeg har bare slitt veldig med å finne gode alternativer. Fondene må jo også prestere, og aller helst ikke ha en long bias. Det siste er stort sett problemet med alle long/short fondene jeg har sett på som også har prestert. Jeg har allerede en opplagt long bias i min portefølje, jeg trenger ikke et dyrt hedgefond med det samme. Samtidig har norske kroner falt mye i verdi de siste årene. Det gjør at utenlandske fond ser bedre ut enn de strengt talt er. Jeg tror ikke den valutatrenden vil vedvare.

Per nå tenker jeg at gull, teknologi og risiko paritet kan være riktig, men jeg skulle gjerne besittet strategier som:

  • Shorter aksjer
  • Market maker strategier
  • AI basert daytrading
  • Arbitrasjefond
  • Aktiv futures

Alt dette er strategier som åpenbart ikke korrelerer med egen portefølje. Problemet mitt med slike strategier er at de generelt leverer lavere avkastning enn aksjemarkedet typisk har gjort. De er også veldig eksponert for sorte svaner og forvalter risiko.

Den foreløpige konklusjonen er som nevnt over.

  • Global verdi (45 %)
    • Samme aksjer og fond som før.
  • Nordisk trend og verdi (15 %)
    • Samme aksjer og fond som før, men jeg vil se litt på teknisk analyse i forbindelse med kjøp og salg samt redusere antall aksjer og dessuten vurdere dem kvalitativt i større grad enn tidligere.
  • Et diversifiserende narrativ (30 %)
    • Gull
    • Teknologi
    • Et av Nordnet sine risiko paritets fond, trolig Nordnet Smart 15.
  • Momentum og trades (10 % i egen portefølje)
    • Jeg vil skrive mer utfyllende om dette på et senere tidspunkt.

Hva synes dere om denne strategiendringen? Tror dere den vil ha ønsket effekt, eller er alt sammen kun «hindsight bias»? Jeg setter stor pris på deres innspill.